• 26. januar 2022

Gammelt steinbygg i regnvær

Vår diakon Heidi Merete Baird deler denne andakten.

Yr i luften. Ikke regn, men stabil jevn yr, kombinert med en kald vind. Både sko og votter blir snart våte. Heldigvis står det en gammel bygning å ta seg inn i. Der er det tørt å drikke varm te og spise matpakken. 

Et lite skilt utenfor forteller at Nicolay Severin Kobbeltvedt bygget dette i 1913. Kanskje for sauer eller redskaper? Uansett, hendte det at han eller andre tok seg inn her når Bergensværet ble for vått og for mye? Fant ly noen øyeblikk før dagen fortsatte? 

1913, et århundre siden. På et vis nær, samtidig er det så mye som har skjedd fra tiden da disse steinene ble stablet på plass. Da Nicolay var ferdig å bygge, var ennå ikke første verdenskrig startet. Spanskesyken var i vente. De harde trettiårene kom etterpå. Og levde han lenge nok, fikk han også med seg andre verdenskrig. Kanskje like godt Nicolay ikke kjente til alt dette, men fikk ta en dag om gangen. 

Å gå ut i en ukjent tid kan virke truende. Hva ligger foran oss? Vil vi klare det? Må vi møte det alene? 

En fortelling jeg ofte kommer tilbake til, er den om Moses før de skal gå gjennom ørkenen. En ukjent tid så vel som et ukjent land ligger foran dem. Vi vet hvordan historien endte, på samme måte som vi vet hva som lå foran Nicolay. Men på godt og ondt, fremtiden var skjult for Moses. Derfor er det han så å si forlanger Guds nærvær. «Hvis ikke ditt ansikt går med, må du ikke føre oss opp herfra!» Gud lovde ikke lette dager, og vandringen gjennom ørkenen ble nok mye lengre enn noen kunne forestille seg. Men Moses får med seg et løfte om nåde, om at han ikke er på egen hånd, om at Herren skal gå med dem. Moses kjempet seg ikke gjennom ørkenen på et vagt håp, men ut ifra Guds løfter og etter å ha opplevd Guds godhet. 

Den første måneden i 2022 er knapt ferdig. Hva vil resten av året bringe? For deg og dine, for menigheten, for landet og verden? Vi vet ikke. Bibelen er ikke en «feel good»-historie om fremgang og lykke. Moses fikk erfare slangeangrep, frafall rundt seg, angrep fra folkeslag og familiekonflikter. Bygget til Nicolay har stått gjennom kriger og kriser, gjennom spanskesyke og korona. 

Midt i alt dette er Gud den samme som den Moses møtte. «Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet». Dette er ordene han ropte ut til Moses i fortellingen vi hørte om. Hva gjorde at Gud ropte og ikke bare snakket vanlig? Er vi sene til å høre eller sene til å tro? 

Å være nervøs, spent, forventningsfull eller avventende, det er ulike måter vi møter fremtiden på. Uansett slipper vi å møte den med et uvisst håp. Vi møter fremtiden i tro på Guds løfter. Og med hans nærvær i ørkenen og i byen, for tre tusen år siden eller i 2022, i solskinn eller på en dag med yr og gufsete vindkast.