• 21. november 2020

NRK Brennpunkt - Guds utvalgte

Søndag 22. november er det Domssøndag og Kristi kongedag. Siden vi ikke kan ha gudstjeneste, deler vår sokneprest Martin Aalen Hunsager i stedet noen betraktninger om prekenteksten her på nettsiden. Prekenteksten er Matt 25, 31–46 og handler om den endelige dommen.

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

«Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

«Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Matt 25, 31–46

I NRK Brennpunkt sin dokumentarserie Guds utvalgte fikk vi denne uken se en episode om Jehovas vitner. Her forteller utstøtte medlemmer om sterke endetidsforventninger og frykten og uvissheten for dommedag, Harmageddon. Dokumentaren gir oss et trist og skremmende innblikk i hvordan religiøs makt kan misbrukes i et lukket trossamfunn.

Det er ganske langt fra Jehovas vitner til vår kirke, men også hos oss kan flere fortelle om at de vokste opp med en frykt for når Jesus skulle komme igjen. I fjor ga Bjørn Eidsvåg ut boken Tro og trass der han forteller om sitt artistliv, prestetjeneste og oppvekst. Jeg skal ikke her gi en full anmeldelse av boken, men det er påfallende at han i dag er kritisk til forkynnelsen han opplevde i ungdommen. Han beskriver det slik: «Denne innpodningen av skyldfølelse skulle seinere bli noe av det vanskeligste for meg å komme til rette med. Livet her og nå var viktig, men for oss troende var det ikke det viktigste. Det sto liksom i en parentes. Det avgjørende var å komme seg til himmelen. At Jesus stod opp fra de døde, beviste at han var Guds sønn. Han kunne dermed få oss frikjent på dommens dag, så vi slapp inn i Paradis. Hans gjenkomst og verdens ende ville komme, og sannsynligvis ganske snart. Denne gjenkomsten har nå vært på vei i 2000 år.»

Innpodning av skyldfølelse, livet her og nå som en parentes. Dette er sterke ord. Jeg tror mange sikkert vil kjenne igjen mye av tiden og miljøet som Bjørn beskriver fra sin oppvekst i Sauda, men flere vil sikkert vurdere dette helt annerledes enn ham. Men uansett om man har hatt forskjellige eller like opplevelser som Bjørn Eidsvåg, så målbærer han noe som mange mennesker tenker og som er verdt å lytte til: Hvor troverdig er det å fortelle om det evige liv, og la dette livet bli en parentes?

I Bibelen finnes det flere domstekster, og ofte møter vi en polaritet: Ugresset og hveten. Fiskenoten som samler inn både god og dårlig fisk. Innbydelsen til kongesønnens bryllup som gikk ut til noen som tok imot og andre som avslo. Mannen som hadde to sønner som han ba om å arbeide i vingården og den ene sa ja, men lot være å gå, og den andre sa nei, men gikk likevel. I teksten for denne søndagen kulminerer dette med sauene og geitene. Men, kan det hende at vår tekst likevel er den mest håpefulle? For i stedet for å tro at Guds dom handler om å inngi frykt for livet etter døden forskudd, så gir teksten oss i dag en stor mulighet til å se at dommen handler vel så mye om å ta dette livet på alvor. «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

Dersom vi avskrive all dom, så gir vi fort større rom til egoismen og våre blindsoner der vi lar være å bry oss om vår neste. Men den godhet og nåde som jeg har blitt møtt med av Gud, den skylder jeg jo å gi videre til min neste. Kristendom handler absolutt om at Gud skal vinne større rom i mitt liv her og nå. At Guds rike skal vokse seg større der jeg er, i min hverdag, i min familie, nabolag eller arbeidsplass.

Og hva om vi øver oss i å se oss selv ved å ta den andres blikk? Hvem er jeg i møte med min neste? Derfor trenger vi venner som ikke er kristne. Venner som kan si oss hvordan vi kristne framstår. Det er viktig å omgås mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Dommen de feller om oss, den trenger vi å høre, og den kan gi oss bedre dømmekraft. Gjøre oss mer seende, og stå litt mindre i fare for å være som fariseerne og tro at vi ser oss selv.

I nattverdliturgien sier vi: «Kristus døde, Kristus stod opp». Men det er ikke alt, vi fortsetter: «Kristus skal komme igjen.» Det er ikke sagt for at vi skal frykte for en kommende dommedag, men det handler om at Kristus kommer til oss i nattverden her og nå. «Kristus skal komme igjen!» Tenk om det også kan skje hver dag i den kommende uken i mitt liv når jeg møter min neste.

Dagens bønn

Hellige Gud, du bor i det høye og hellige og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Vi ber deg: Gjør oss våkne så vi gjenkjenner deg i alle som lider. Se i nåde til oss på dommens dag. så vi kan komme inn til festen og gleden i ditt rike, ved vår frelser Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.