• 17. april 2020

Bibel og stearinlys på bord

Søndag 19. april er det 2. søndag i påsketiden. Siden vi ikke kan ha gudstjeneste, deler vår kapellan Nobukazu Imazu i stedet noen betraktninger om prekenteksten her på nettsiden. Prekenteksten er Joh 21, 1–14 og handler om Jesus som viser seg for disiplene ved Tiberiassjøen.

Foto: Nobukazu Imazu.

---

Liker du å fiske? Jeg synes at det er veldig lurt å fiske, særlig i sjøen i Norge, fordi du kan få masse gratis middag der! Personlig har jeg ikke så mye erfaring med fisking. For noen år siden fisket jeg fra kajakken i området rundt Bjorøy og Tyssøy. Jeg storkoste meg med det, da jeg en dag fikk flere fisk. Men det var derimot ganske kjedelig og vemodig, da jeg en annen dag fikk ingenting!

Jeg tror at Peter var en dyktig fisker, fordi han var en profesjonell fisker. Vi vet ikke helt hvorfor, men han tok en tur til sitt hjemsted Galilea fra Jerusalem etter å ha møtt sin oppstandne Herre. Sannsynligvis hadde han ikke mulighet til å arbeide som fisker, mens han fulgte Jesus i tre år. Men nå ville han gå ut for å fiske av en eller annen grunn. Peter og hans venner strevde med å fiske hele natten, men fikk ingen fisk. Jeg tror at Peter var svært skuffet over resultatet og tvilte på sin evne og dyktighet som profesjonell fisker.

Det samme kan skje med oss av og til. Vi pleier å bygge vår identitet på det som vi gjør. For eksempel, kan det skje at jeg ser meg som en dyktig prest, når jeg drar mange mennesker til Olsvik kirke. Men jeg kan derimot føle meg som en dårlig prest, dersom bare noen få mennesker kommer dit. Å innrømme at vi alltid ikke kan strekke til, er en meget smertefull erfaring. Men samtidig kan det gi oss en ny mulighet til å vokse videre både som mennesker og kristne. Vi ser tydeligst Guds allmakt og storhet når vi erkjenner vår svakhet og begrensing. Gud kommer til oss oftest, når vi gir opp og slutter å stole på oss selv. Guds allmektige kraft kan ikke komme til hjelp, så lenge vi strever i egen kraft.

Apostelen Paulus visste dette godt ut fra sine egne erfaringer, og skriver derfor: Men han (Jesus) svarte «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2 Kor 12, 9–10)

Plutselig sto Jesus på standen, og så hvordan hans venner strevde med fisking. Jesus spurte dem: «Har dere ikke fått fisk i det hele tatt?» Og de svarte: «Nei, vi er lei og motløse!» Videre sa Jesus til dem: «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få!» De gjorde akkurat som Jesus befalte. Da skjedde det et stort under for dem, og de fikk så masse fisk i garnet som de ikke klarte å dra det opp. Samtidig innså Peter at mannen som på stranden, var Jesus.

Gud har gitt oss Bibelen, for at vi kan møte Jesus der. Noen mennesker pleier å analysere Bibelen på en vitenskapelig måte, akkurat samme som andre bøker. Noen andre mennesker pleier å bruke Bibelen som en moralsk oppslagsbok. Men det viktigeste målet med Bibelen er et møtested der vi treffer vår kjære venn Jesus og snakker sammen med ham. Noen salige mennesker kan erfare Jesus tale direkte til dem gjennom spesielle åpenbaringer (N.B. Vi må være litt forsiktige for slike spesielle åndsopplevelser!). Men vanligvis taler Jesus til oss gjennom Bibelen. Selvsagt kan vi ikke alltid erfare Jesu nærvær i Bibelen. Men vi kan tro at han er nær og ser oss når vi leser bibelord i tro. Peter strevde på innsjøen, men Jesus var ikke langt fra ham. Vi må tro at Jesus er til stede i Bibelen, hver gang vi leser den. Da skjer det et under: plutselig kaster et bibelord lys over det som vi erfarer her og nå, og våre hjerter varmes av Guds kjærlighet i Jesus. Dette er en herlig erfaring med Jesu nærvær her og nå.

Jeg fikk mye uro i mitt indre en dag, fordi jeg var så usikker på min framtid. Ja, jeg var nedstemt og deppa. Jeg visste ikke helt hvor jeg kunne finne trøst. Jeg følte meg som en udyktig og dårlig menneske. Da leste jeg i Johannesevangeliet, som jeg er meget glad i. Og jeg stoppet ved Joh 14, 27: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Jeg mediterte over dette bibelverset om igjen og om igjen. Og plutselig ble jeg så glad, fordi jeg erfarte Jesu fred i mitt hjerte. Jeg var ikke uten problemer, men en ubeskrivelig fred holdt meg i live midt i motgang og fortvilelser.

Det står i Sal 119, 105: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Bibelord er en lykt og et lys som leder oss til våre kjære Herre. Jeg ser Bibelen som verdens viktigste bok, fordi den vitner om Jesus og gir oss mulighet til å møte ham.

Livet kan bli vanskelig av og til. Da kjenner vi oss svake og maktesløse overfor alle vanskeligheter. Det er en vanskelig prosess, men samtidig får vi en god anledning til å vokse som Guds døtre og sønner ved å møte Jesus i Bibelen.

Amen!