• 2. juni 2016

Lesepult

Prekenen ble holdt 22. mai av Gunnar Kolaas. Tilpasset skriftlig form av Christer van der Meeren.

Tekster:

  • Apg 17, 22-34, om Paulus i Aten som så alteret «for en ukjent Gud» og forkynte om Jesus Kristus.
  • Luk 24, 45-48, om Jesus som åpnet disiplenes forstand slik at de kunne forstå skriftene.

I. Treenigheten og Jesu guddommelige natur

For en ukjent Gud har vi vært i åpenbaringstid, og det som var skjult, er blitt åpenbart.

Vi bekjenner troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Hvem er så Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd? Som gir oss oppdrag, som er bakgrunnen for at vi er her, som samler oss, forløser oss, og slipper oss fri? Dere er vitner om dette.

"Treenigheten" av Andrei Rublev

Flere av dere kjenner Andrei Rublevs Treenigheten; bildet av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som biskop Halvor har brukt som del av visjonen for Bjørgvin bispedømme. I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn er det gitt et fellesskap. Og Gud selv er et fellesskap, noe Andrei Rublevs ikon viser veldig godt. Der er de tre samlet, der er de tre samhandlende. Fremdeles er Gud noe vi kan lære mer om. Én vi kan lære mer om, og tre måter å opptre i møte med oss som vi kan lære mer om.

En annen biskop i Bergens stift (før det het Bjørgvin) het Erik Pontoppidan. I 1737 gav han en god forklaringsdel til Luthers lille katekisme. De som har båret dette lengst, og som repeterer det mest, er det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Jeg skal ikke overhøre eller overhøvle dere i alle disse spørsmål som man da måtte kunne til konfirmasjon, men siden dette er en utvalgt forsamling som har valgt å komme til kirke i dag, så vi skal ta en liten gjennomgang av troens artikler.

Vi har flere trosbekjennelser. Når vi har nattverdsgudstjeneste hos oss bruker vi Nicaenum, den nikenske trosbekjennelsen, fastsatt av kirkemøtet i Nikea. Kirkemøtene har vært satt opp nettopp fordi man var uenige om ting. Så lenge man var enige gikk det lang tid mellom kirkemøtene. Men når kirkemøtet var nødt til å samles, så var det for å si bestemte ting. Var Jesus sann Gud? Eller var han bare et menneske?

I den apostoliske trosbekjennelsen – som vi oftest bruker – så holdt de sammen, kirkene i både øst og vest, helt til 1054. Når da Nicaenum kom, så førte det til en splittelse. I Nicaenum står det at Ånden utgår fra Faderen – som alle er enige i – og fra Sønnen. Filioque for dem som er akademisk utdannet eller over gjennomsnittet belest. Og da skilte øst-kirken og vest-kirken på Filioque – «og fra Sønnen». Men vi forholder oss nå til Apostolicum når vi skal høre hva Luther har å si om treenigheten.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Dere kan jo selvfølgelig dette. Luthers forklaring lyder: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, fornuft og alle sanser, og holder dette ved lag. Han gir meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, jord og buskap, og alt jeg trenger fra dag til dag. Han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Alt dette gjør han bare av faderlig godhet og guddommelig barmhjertighet uten at jeg har fortjent det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham.

Det er alt sammen visst og sant i alle måter, legger Pontoppidan til.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn. Luthers forklaring om gjenløsningen, den annen artikkel: Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre, sann Gud født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod, og med sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra døden og lever og regjerer i evighet.

Det er alt sammen visst og sant i alle måter.

Jeg tror på Den Hellige Ånd. Luthers forklaring: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden, og bevarer den hos Jesus Kristus i den ene sanne tro. I denne kristne kirke tilgir han daglig alle synder hos meg og hos alle som tror. På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.

Det er alt sammen visst og sant i alle måter.

II. Vårt oppdrag: Forkynne evangeliet, om nødvendig med ord

Den treenige Gud gir oss oppdrag, en tjeneste som vi har sammen med hverandre, sammen med den verdensvide kirke. Dere er vitner om dette. Jesus åpnet deres forstand, og vi leser det flere steder – om Emmaus-vandrerne, da han brøt brødet, og de sa «bli hos oss». Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. I dagens tekst står det at Jesus åpnet disiplenes forstand så de kunne forstå skriftene. Messias måtte lide og stå opp fra de døde.

Vårt oppdrag er da å forkynne omvendelse og tilgivelse for syndene i hans navn, for alle folkeslag. Som Frans av Assissi angivelig sa det: «Forkynne evangeliet, om nødvendig med ord.» Men i vår lutherske kirke er det en evangelisk sannhet at vi forkynner med ord, fordi Gud er i Ordet. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Jeg og Faderen er ett. Jeg vil gi dere Den Hellige Ånd, Talsmannen som min Fader vil sende. Vi kan jo tenke hvordan ordet bare er knyttet til skapelsen: «Det bli lys!» Og det ble lys. Og samtidig er det knyttet til følelseslivet vårt og Ånden, og de er ikke uavhengig av hverandre.

Det vil nok være en del i den ortodokse kirke som mener at de står mye nærmere pentacostal movement, pinsevennene, fordi Den Hellige Ånd kommer og åpenbarer. Men det er ingen motsetning i det Han åpenbarer: Det står i Ordet, og det virker i kroppen. Det virker i følelsene og i sansene. Enten vi tenner lys, bruker røkelse og myrra, ser på ikonet, eller det er bildene, musikken eller skjønnheten som taler, så er det den samme Gud som åpenbarer seg, og kirkerommet som forkynner. Det ene er ikke uavhengig av det andre, og vi vil si at Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd fremdeles hører sammen, og Ånden går ut fra Sønnen, fordi jeg og Far er ett.

Dere som har vært her søndag etter søndag vil huske at for ikke lenge siden leste vi fra Johannes 14. Der står det om Tomas som spør om veien. Herre, vi vet ikke hvor du går. Og da sier Jesus: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Og så sier Filip videre, det som veldig mange ikke leser: Herre, vis oss Far, det er nok for oss. Og da sier Jesus: Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far.

Jeg og Far er ett.

Og av det har altså vestkirken, i motsetning til østkirken, trukket den konklusjonen at Ordet forkynner, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er ett, og det henger sammen i helheten som vi er. Dette har også vært båret videre i mange organisasjoner, blant annet KFUK-KFUM, som snakker om ånd, sjel og legeme; helheten som vi forkynner til. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Det ble en kraft ved at Gud ikke bare forble i Guds himmel, men kom til oss mens vi enda var syndere, døde for oss mens vi enda var syndere, og er kommet for å kalle syndere. De rettferdige trenger ikke omvendelse, slik de friske ikke trenger legen, selv om de kanskje går til legen for å bekrefte at de er frisk. Men de syke trenger lege. Og Jesus kom for å spre sin nåde.

Ånden og Talsmannen skal minne oss om alt det han har sagt. Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet.

Slik er utfordringen – kallet – gitt til oss. Det er navnet ditt jeg roper, vil du følge meg?

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, amen.